Det Norske Akademis Ordbok

kondisjonert

kondisjonert 
adjektiv
UTTALE[kåndiʃone:´rt], [kondiʃone:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kondisjon; jf. kondisjonere
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt eller om eldre forhold
 som hører til overklassen
EKSEMPEL
  • i kondisjonerte kretser
SITATER
  • jeg kan såmæn endnu komme til at drikke champagnevin med konditionerte folk, jeg
     (Henrik Ibsen Gengangere 149 1881)
  • være fin frøken – konditioneret som de sa i gamle dager
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 28 1919)
  • han er af konditionert folk
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 308 1904)
  • kreti og pleti om hverandre uden persons anseelse, ingen forskjel paa konditionerte folk og striler og skidt
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 112 1916)
  • konditionerte proprietærer
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 75 1923)
  • de kondisjonerte herrer nøt rikelig med rødvin og to flasker hvitvin
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • skrekken for en kondisjonert kvinne var å ende som gammel jomfru
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)