Det Norske Akademis Ordbok

kondisjonere

kondisjonere 
verb
BØYNINGkondisjonerte, kondisjonert, kondisjonering
UTTALE[kåndiʃone:´rə], [kondiʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk konditionieren, fransk conditionner; fra middelalderlatin conditionare 'sette vilkår', til latin conditio, se kondisjon
BETYDNING OG BRUK
1 
bestemme fuktighetsgraden (i tremasse, tekstil e.l.)
2 
bringe i ønsket tilstand
3 
foreldet
 ha tjeneste
SITAT
  • men husker du da ikke at hun konditionerte her i huset en tid?
     (Henrik Ibsen Vildanden 14 1884)