kondiment
substantiv
BØYNINGet; kondimentet, kondimenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kondimentet
ubestemt form flertall
kondimenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndime´nt], [kondime´nt]
ETYMOLOGI
trolig via engelsk condiment, fra fransk condiment, fra latin condimentum 'krydder', avledet av condire 'sylte,
krydre'; jf. konditor
BETYDNING OG BRUK
matlagning
smakstilsetning, f.eks. krydder eller krydret saus/olje
SITATER
-
stutte pølser med et hav av kondimenter(dagbladet.no 25.02.2007)
-
chilisausen har erstattet ketchup som det viktigste kondimentet på middagsbordet(D2 19.08.2016/49)
-
sausene kan brukes under matlagingen eller som «kondiment» på bordet når du skal spise(nettavisen.no 21.04.2022)