konditor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konditoren, konditorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konditoren
ubestemt form flertall
konditorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kondi´t:or], [kåndi´t:or]
ETYMOLOGI
via tysk Konditor, fra latin conditor til condire 'sylte, krydre'
BETYDNING OG BRUK
person som har til yrke å lage (og pynte) finere bakervarer,
konfekt o.l.
SITATER
-
har slikmunden virkelig ikke gjort en afstikker ind til konditoren?
-
Bailley, byens beste konditor og Talleytrands hoffleverandør(A-magasinet 16.09.1933/2)
-
en full maître de chai er verre enn en konditor med sukkersyke(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 66 1985)| jf. maître de chai
-
raskt som en konditor smører hun på sjokoladelag