kon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konen, koner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konen
ubestemt form flertall
koner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:n]
ETYMOLOGI
forkortet form av konus
BETYDNING OG BRUK
1
maskinteknikk
SITAT
-
tenk deg baknavet som en hylse og i hver ende en kon med spissen innover