Det Norske Akademis Ordbok

komse

komse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; komsen, komser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komsen
ubestemt form flertall
komser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`msə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt komse 'rund øse'; i denne betydningen trolig fra finsk komsio 'komse'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kort, bred fraktebåt med flat bunn
om samiske forhold
 transportabel innretning laget av uthult, trauformet trestamme (overtrukket med skinn), brukt til å legge spedbarn i
SITATER
  • [kvinnene] luter sit bryst mot komsen
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 17 1929)
  • den minste lå ennå i komsen som hang over skulderen
     (Olav Nordrå Rød høst 8 1970)