Det Norske Akademis Ordbok

komse

komse 
substantiv
BØYNINGen; komsen, komser
UTTALE[ko`msə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt komse 'rund øse'; i denne betydningen trolig fra finsk komsio 'komse'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 kort, bred fraktebåt med flat bunn
2 
om samiske forhold
 transportabel innretning laget av uthult, trauformet trestamme (overtrukket med skinn), brukt til å legge spedbarn i
SITATER
  • [kvinnene] luter sit bryst mot komsen
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 17 1929)
  • den minste lå ennå i komsen som hang over skulderen
     (Olav Nordrå Rød høst 8 1970)