Det Norske Akademis Ordbok

kompromisse

kompromisse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkompromisset, kompromisset, kompromissing
preteritum
kompromisset
perfektum partisipp
kompromisset
verbalsubstantiv
kompromissing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpromi´s:ə], [kompromi´s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kompromiss
BETYDNING OG BRUK
inngå kompromiss(er), dvs. avtale(er) eller forlik som er oppnådd gjennom innrømmelser fra to eller flere parter
SITATER
  • jeg [dvs. Ronald Fangen] kunde ikke fortsette å kompromisse
     (Tidens Tegn 1934/263/14/2)
  • refleksivt
     
    det var en lite takknemlig oppgave de hadde som måtte ta belastningen med å kompromisse seg fram
     (Einar Gerhardsen Samarbeid og strid 274 1971)
  • vi som studerte Lessing i filler, var uenige om mye, men enige om at her var det en forfatter som ikke vek tilbake og som nektet å kompromisse for å gjøre seg populær
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • refleksivt
     
    kommunene har kunnet famle og kompromisse seg frem
     (Peter Butenschøn Byen 221 2009)
  • jeg skal ikke kompromisse. Jeg skal være prinsessen av prinsipper
     (Helene Uri Stillheten etterpå 14 2019)