Det Norske Akademis Ordbok

komplott

komplott 
substantiv
BØYNINGet; komplottet, komplotter
UTTALE[komplå´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Komplott, fransk complot; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
sammensvergelse
SITATER
  • [har han ikke] været under forhør for at have sat et fartøj paa i komplot med andre?
     (Jonas Lie Rutland 140 1880)
  • det er alle de begavede gutter i klassen, som har rottet sig sammen og stiftet dette komplot imod mig [rektor]
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 19 1886)
  • mannskapet hadde fått en dyp age for admiralen som hadde avslørt et skjendig komplott
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 128 1950)
  • har du noen teorier om hvem som kan stå bak dette komplottet for å skade deg?
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • et komplott som var så hemmelig at ikke engang de som var med på det visste om det
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 276 2010)
  • vi håper … at vår kamerat ikke er falt som offer for noe komplott fra imperialister, kapitalister eller klasseforrædere
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • det var et stort komplott på gang for å gjøre Norge til et sovjetsamfunn
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)