Det Norske Akademis Ordbok

komplimentere

komplimentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkomplimenterte, komplimentert, komplimentering
preteritum
komplimenterte
perfektum partisipp
komplimentert
verbalsubstantiv
komplimentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komplimente:´rə], [kåm-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk complimenter, til compliment, se kompliment
BETYDNING OG BRUK
gi kompliment(er) til
; rose
SITATER
  • [amtmannen og hans far] stode meget længe ved døren og complimenterede hinanden
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 492)
     | jf. kompliment
  • [hun måtte konversere] med alle disse komplimenterende mennesker
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 122 1886)
  • Gluck … komplimenterte etterpå Mozart med musikken
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 104 1943)
  • gjestene siger inn i spisesalen og komplimenterer det dekkede bordet
     (Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 137 2005)
  • Tom komplimenterte Justin for hans valg av brennevin
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • hun komplimenteres for kjolen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)