Det Norske Akademis Ordbok

komplikasjon

komplikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; komplikasjonen, komplikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komplikasjonen
ubestemt form flertall
komplikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komplikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Komplikation, fransk, engelsk complication; fra latin complicatio (genitiv complicationis); jf. komplisere
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
 ekstra, uforutsett vanskelighet (især i forbindelse med sykdomsforløp e.l.)
; forvikling
SITATER
  • det som gav spanskesyken en så alvorlig karakter … var de mange komplikasjoner som støtte til
     (Morgenbladet 1934/156/3/6)
  • alvorlig hjerteonde med tilløp til komplikasjoner
     (Stein Ståle Åndemasken 59 1943)
  • kanskje faren er på sykehus igjen med komplikasjoner etter stikket
     (Tove Nilsen G for Georg 230 1997)
  • det har inntruffet en komplikasjon, med akutt fare for blodforgiftning
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • hun må ha dødd av komplikasjonene ved svangerskapet
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • hvis han ikke slipper oss inn, vil det oppstå diplomatiske komplikasjoner
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
  • observasjonspost for gravide, der syke gravide eller gravide med komplikasjoner i svangerskapet blir innlagt
     (Vilde Bratland Hansen og June Holm Avbrutt 148–149 2023)