Det Norske Akademis Ordbok

komplisere

komplisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkompliserte, komplisert, komplisering
preteritum
kompliserte
perfektum partisipp
komplisert
verbalsubstantiv
komplisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komplise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk komplizieren, fransk compliquer, fra latin complicare 'sammenvikle'; se også komplisert
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre innviklet eller vanskelig
; lage ugreie i (noe)
SITATER
  • det [var] ham absolut imod, at hans kompagnon indgik i noget nyt ægteskab, hvilket bare vilde komplicere situationen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 150 1882)
  • situasjonen [ble] ytterligere komplisert ved at tarifforhandlingene i flere andre store organisasjoner brøt sammen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • tanken på at [flyttingen] kanskje hadde vært med på å komplisere livene deres, var tung å bære
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • det er imidlertid [flere] naboforhold og det kompliserer saken
     (Verdens Gang 18.08.1949/3)
  • det som kompliserer [drikkevann]saken ytterligere er at Bjerkreimvassdraget er et nasjonalt laksevassdrag
     (Stavanger Aftenblad 17.03.2016/20)