komplet - Det Norske Akademis ordbok

komplet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; kompleten, kompleter

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

kompleten

ubestemt form flertall

kompleter

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kåmple:´]

VARIANTcomplet▵

ETYMOLOGI

fra fransk complet; substantivering av adjektivet complet; se komplet

BETYDNING OG BRUK

lett måltid av (ristet) brød, smør, syltetøy og kaffe eller te

| jf. café complet

kåpe med kjole eller drakt i samme eller harmonerende stoff