komplementere
verb
MODERAT BOKMÅLkomplementerte, komplementert, komplementering 
preteritum
komplementerte
perfektum partisipp
komplementert
verbalsubstantiv
komplementering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompləmente:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av komplement
BETYDNING OG BRUK
være komplement til
; utfylle
SITATER
-
Dyrhaug hadde en gild jakke i komplementerende grønt
-
[han] diskuterer hvordan sentralbankens nye, friere stilling komplementerer andre institusjonelle løsninger(Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Den fragmenterte staten 27 2001)