Det Norske Akademis Ordbok

komplementere

komplementere 
verb
MODERAT BOKMÅLkomplementerte, komplementert, komplementering
preteritum
komplementerte
perfektum partisipp
komplementert
verbalsubstantiv
komplementering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompləmente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av komplement
BETYDNING OG BRUK
være komplement til
; utfylle
SITATER
  • Dyrhaug hadde en gild jakke i komplementerende grønt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 209 1997)
  • [han] diskuterer hvordan sentralbankens nye, friere stilling komplementerer andre institusjonelle løsninger
     (Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Den fragmenterte staten 27 2001)