komplementar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; komplementaren, komplementarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komplementaren
ubestemt form flertall
komplementarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompləmenta:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
økonomi
deltager med fullt ansvar i kommandittselskap
| jf. kommandittist
SITAT
-
kommandittselskapet består av 2 parter, komplementaren som er ansvarlig for selskapets drift og forpliktelser, og kommanditistene hvor ansvaret for selskapets gjeld er begrenset til innskuddet(Farmand 1970/6/53/2)