kompilere
verb
MODERAT BOKMÅLkompilerte, kompilert, kompilering 
preteritum
kompilerte
perfektum partisipp
kompilert
verbalsubstantiv
kompilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kompile:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin compilare 'stable søyler; raske sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
samle, sammenstille og utgi stoff (utdrag) fra forskjellige
kilder (uten videre bearbeiding)
SITATER
-
århundre etter århundre har middelalderforfattere oversatt, interpretert, kommentert og kompilert tekstene fra antikken og senere perioder(Norsk historisk tidsskrift 2004/83/257)
-
den makedonske perioden [var] preget av innsamling, kompilering og standardisering av alt fra kristen liturgi via vitenskapelige encyklopedier til kirkearkitektur(Christine Amadou Bysantinerne 85 2025)