kommutativ
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkommutativt 
nøytrum
kommutativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmu´t:ativ]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin commutativus, til latin commutatus, perfektum
partisipp av commutare 'veksle,
bytte'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
som kan utføres med samme resultat i begge retninger
UTTRYKK
den kommutative lov
regel for ombytting av leddenes plass uten at resultatet
endres, for addisjon a + b = b + a, for multiplikasjon a · b = b · a
kommutativ algebra
algebra hvor den kommutative lov gjelder