kommunitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kommuniteten, kommuniteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommuniteten
ubestemt form flertall
kommuniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmunite:´t], [komunite:´t]
ETYMOLOGI
fra latin communitas (genitiv communitatis) 'fellesskap;
samfunn', avledet av communis (adjektiv) 'felles'; se -itet
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
gruppe av ordensfolk som
lever i fellesskap
SITAT
-
[presten ønsker å gjenoppbygge] det gamle ørkenklosteret Deir Mar Musa nord for Damaskus og etablere en økumenisk kommunitet der(Vårt Land 29.10.2015/19)