kommunisator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kommunisatoren, kommunisatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunisatoren
ubestemt form flertall
kommunisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komunisa:´tor], flertall [komunisato:´rər]
ETYMOLOGI
avledet av kommunisere med suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som søker å vinne tilhengere for sitt politiske
parti gjennom direkte, muntlig påvirkning av velgere
SITAT
-
livet i partiene vil mer og mer bli preget av profesjonelle kommunisatorer som aktiveres før valg(Dagbladet 1994/341/2/5)