Det Norske Akademis Ordbok

kommunikant

kommunikant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommunikanten, kommunikanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunikanten
ubestemt form flertall
kommunikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komunika´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin communicans (genitiv communicantis), presens partisipp til communicare; jf. kommunikasjon
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 altergjest