kommuniké
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kommunikeet, kommunikeer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kommunikeet
ubestemt form flertall
kommunikeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komunike:´]
ETYMOLOGI
fra fransk communiqué, perfektum partisipp av communiquer 'meddele, fortelle', av latin communicare; se kommunisere
BETYDNING OG BRUK
meddelelse, bekjentgjørelse (til allmennheten)
SITATER
-
det var … ikke selve kommuniqueet, der beskjæftiget Krag
-
telegrafstyret skulde sende ut et kommuniké om saken(Aftenposten 1929/337/1/5)
-
[Hamsun] hadde sendt ut sitt eget kommuniké i krigsdagene. «Nordmenn!» sa han: «Kast børsa og gå hjem!»
-
det [ble] opplest et kommuniké fra sentralkomiteen i AKP
-
[faren satt og leste] The Times som om det var et livsviktig kommuniké fra Buckingham Palace