Det Norske Akademis Ordbok

kommunal

kommunal 
adjektiv
BØYNINGkommunalt
UTTALE[komuna:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk communal, avledet av commun 'felles'; se kommune
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder en kommune
 | jf. interkommunal
EKSEMPLER
  • Norge fikk kommunalt selvstyre i 1837
  • kommunalt ansatte
  • kommunale veier
  • kommunal eller statlig drift av sykehusene
SITATER
  • den sump, som hele vort kommunale liv står og rådner i
     (Henrik Ibsen En folkefiende 49 1882)
  • kommunale fattigbyrder
     (Henrik Ibsen Gengangere 36 1881)
  • en beskyldning om kommunal korrupsjon
     (Aftenposten 1934/165/3/4)
  • en gemytlig pastor med gaard, menighed og kommunale bekymringer
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 224)
  • kommunale blomsterrabatter
     (Tor Ulven Avløsning 103 1993)
2 
overført
 alminnelig og kjedelig
 | jf. kommunefarget, kommunegrått
SITATER
  • de kommunalt utseende fuglene spiste nesten av hånden hennes på byens tak
     (Jan E. Hansen De døde 93 1996)
  • hun er så prunkløst alminnelig og kommunal i sin beige genser at hun faktisk er ganske tiltrekkende
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 89 1985)
UTTRYKK
kommunalt tempo
spøkefullt
 svært langsomt (arbeids)tempo