Det Norske Akademis Ordbok

kumle

kumle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kumlen, kumler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumlen
ubestemt form flertall
kumler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kumli
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 klump
UTTRYKK
rulle kumle
holde om hverandre (to og to) og rulle seg nedover en skråning
  • vi rulled komle helt ovenfra nuten nedover fjældgræs-volden
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 266 1901)
bolle av mel og poteter
 | jf. klubb