Det Norske Akademis Ordbok

komité

komité 
substantiv
BØYNINGen; komiteen, komiteer
UTTALE[komite:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk comité, av latin committere 'betro'
BETYDNING OG BRUK
oppnevnt, valgt gruppe av personer med bestemt oppdrag eller (fast, varig) funksjon
; nemnd
; utvalg
; kommisjon
 | jf. festkomité, redaksjonskomité, valgkomité
EKSEMPLER
  • velge, nedsette, oppnevne en komité
  • sitte i en komité
  • Stortingets komiteer
SITATER
  • de anker, som baade kommissionen og kommitteen fremførte
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 104 (1851))
  • man [vil ikke] underskrive digterens ord, at «en dag, da fanden vilde, at intet skulde ske, da satte han i verden ind den første komite»
     (Bergens Tidende 17.12.1874/2)
  • en kongelig komité til undersøkelse av skibsfartens stilling
     (Tidens Tegn 1935/172/2/1)
  • det ble nedsatt en komité som skulle rydde opp
     (Atle Næss Kraften som beveger 204 1990)
  • det var pyntet med løv og markblomster. En hel komité hadde vært i sving
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 446 1997)