Det Norske Akademis Ordbok

kommisjon

kommisjon 
substantiv
BØYNINGen; kommisjonen, kommisjoner
UTTALE[komiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk commission, av latin commissio (genitiv commissionis), verbalsubstantiv til committere 'føre sammen, betro'; se kommittere
BETYDNING OG BRUK
1 
tillitsverv
; oppdrag
; fullmakt (til å kjøpe eller selge)
EKSEMPEL
  • utføre en kommisjon
UTTRYKK
selge i kommisjon
selge i eget navn for en annens regning
kjøpe i kommisjon
kjøpe etter oppdrag av en annen
  • en af vore sagførere skal i al stilhed per kommission have indkøbt alle skovejendomme
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 124 1877)
2 
handel
 prosentvis godtgjørelse
 | jf. provisjon
EKSEMPEL
  • få kommisjon på salget
3 
utvalg av personer som skal undersøke, utrede eller utføre noe
 | jf. komité, nemnd, utvalg og undersøkelseskommisjon, eksamenskommisjon
EKSEMPEL
  • kommisjonens mandat
SITATER
  • alle de velsignede kommissioner og bestyrelser, jeg sidder i
     (Henrik Ibsen Gengangere 26 1881)
  • departementale kommisjoner
     (Dagbladet 1934/114/3/4)
  • den amerikanske kommisjon har bevis for kjempesvindelen
     (Dagbladet 1934/209/4/2)
  • i kommisjonens materiale kommer det frem at prester og lærere har oppmuntret folk å bytte opprinnelige minoritetsspråklige navn til norske navn til langt ut på 1900-tallet
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 463 2023)
  • kommisjonen mener at det er behov for å sette statsforvalteren i bedre stand til å ta det helhetlige regionale beredskapsansvaret
     (Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 79 2023)