Det Norske Akademis Ordbok

kombo

kombo 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; komboen, komboer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
komboen
ubestemt form flertall
komboer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko´mbo]Uttale-veiledning
VARIANTisær i denne betydningen combo
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk combo, forkortet form av combination; se kombinasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 lite jazzorkester
SITATER
  • messe for blandet kor, combo og storband
     (VG 05.06.1972/34)
  • en kombo sammensatt av trompet, bass og gitar stiller selvfølgelig betydelige krav til samtlige tre musikere
     (Aftenposten 29.02.1984/7)
2 
 muntlig
 kombinasjon
; blanding
EKSEMPEL
  • gulost med kaviar er en god kombo
SITATER
  • god kombo av reggae, hiphop og dancehall
     (Dagbladet 28.11.2003/10)
  • dybden i spillet [dvs. dataspillet] er fremdeles god, hver karakter har tre ulike stilarter som kan kombineres, til og med innad i en kombo
     (Bergens Tidende 30.01.2005/62)
  • det er en sær kombo; scenearbeider og klesdesigner
     (dt.no (Drammens Tidende) 23.09.2005)
  • hun [fikk] kanskje noen til å tro at komboen dressbukse og flip-flops var kult
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 101 2021)
     | jf. flippflopp