kolonisator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolonisatoren, kolonisatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolonisatoren
ubestemt form flertall
kolonisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolonisa:´tor], flertall [kolonisato:´rər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som leder og ordner en kolonisering
; person, folk som grunnlegger kolonier
SITATER
-
en briljant kolonisator, Joseph Dupleix
-
kolonisatorene erobret Afrika og Amerika for å legge fremmede verdensdeler under seg