Det Norske Akademis Ordbok

kolonisere

kolonisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkoloniserte, kolonisert, kolonisering
preteritum
koloniserte
perfektum partisipp
kolonisert
verbalsubstantiv
kolonisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolonise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk kolonisieren, fra fransk coloniser; se koloni og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre til koloni
; anlegge koloni(er) i
SITATER
  • damp vilde drive Tombuktus fabrikker; Bornu blev koloniseret med il
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 146)
  • fortellingen fra nyere tid om hvordan jesuittene i det 17. årh. koloniserte Paraguay
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 13 1948)
  • da Den nye verden skulle beseires og koloniseres, la man vekt på kristendommens presumptivt universelle gyldighet
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
  • overført
     
    de moderne mediene trenger seg helt inn i stuene våre … Der koloniserer de nå våre barns bevissthet med Baywatch og Skulk
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
2 
biologi, overført, om organismer eller celler, f.eks. bakterier
 etablere seg som koloni
SITAT
  • allerede i fødselskanalen blir fosteret kolonisert med de første mikrobene fra morens underliv og endetarm
     (Anne Spurkland Frisk nok! 127 2021)