kollimere
verb
MODERAT BOKMÅLkollimerte, kollimert, kollimering 
preteritum
kollimerte
perfektum partisipp
kollimert
verbalsubstantiv
kollimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålime:´rə]
ETYMOLOGI
fra nylatin collimare, omdannelse av latin collineare 'bringe i like linje med noe'; jf. kollimasjon
BETYDNING OG BRUK
astronomi, optikk
justere de optiske elementene i et teleskop for å oppnå
et optimalt resultat