kollimasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollimasjonen, kollimasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollimasjonen
ubestemt form flertall
kollimasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålimaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra nylatin collimatio (genitiv collimationis), verbalsubstantiv til collimare, omdannelse av latin collineare 'bringe i like linje med noe'; se kollimere
BETYDNING OG BRUK
særlig astronomi, optikk
det at en kikkerts (eller et instruments) optiske akse
står loddrett på omdreiningsaksen