Det Norske Akademis Ordbok

kollektivisere

kollektivisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkollektiviserte, kollektivisert, kollektivisering
preteritum
kollektiviserte
perfektum partisipp
kollektivisert
verbalsubstantiv
kollektivisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålektivise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kollektiv med suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1 
især om forhold i kommunistiske land
 underkaste, tvinge inn (især bønder) under kollektiv organisasjon
SITATER
  • åndslivet kollektiviseres og individualiteten drepes
     (Dagbladet 1929/243/3/4–6)
  • kollektiviseringen av det russiske landbruk
     (Nationen 1931/178/5/4–5)
  • kollektiviseringen i samfunnslivet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 457 1994)
2 
sjelden
 gjøre kollektiv, felles, mindre individuell
SITAT
  • bitterheten er blitt en personlig protest, som jeg har forsøkt å kollektivisere
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)