kollektivisere
verb
MODERAT BOKMÅLkollektiviserte, kollektivisert, kollektivisering 
preteritum
kollektiviserte
perfektum partisipp
kollektivisert
verbalsubstantiv
kollektivisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålektivise:´rə]
BETYDNING OG BRUK
1
især om forhold i kommunistiske land
underkaste, tvinge inn (især bønder) under kollektiv organisasjon
SITATER
-
åndslivet kollektiviseres og individualiteten drepes(Dagbladet 1929/243/3/4–6)
-
kollektiviseringen av det russiske landbruk(Nationen 1931/178/5/4–5)
-
kollektiviseringen i samfunnslivet
-
i slutten av 1920-årene ble jordbruket i Sovjetunionen kollektivisert(Erika Fatland Ukraina 39 2026)
2
sjelden
gjøre kollektiv, felles, mindre individuell
SITAT
-
bitterheten er blitt en personlig protest, som jeg har forsøkt å kollektivisere(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)