Det Norske Akademis Ordbok

kollasjonere

kollasjonere 
verb
MODERAT BOKMÅLkollasjonerte, kollasjonert, kollasjonering
preteritum
kollasjonerte
perfektum partisipp
kollasjonert
verbalsubstantiv
kollasjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålaʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kollasjon; jf. tysk kollationieren, fransk collationner
BETYDNING OG BRUK
1 
filologi
 sammenligne (to tekster) linje for linje for å oppdage avvik eller utelatelser
SITATER
  • en slags «før-første-utgaver» som ikke kunde kollasjoneres med virkelige originaltrykk
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 162 1942)
  • i det kollasjonerte tekststykket virker de fleste endringer av substansieller ikke inn på versrytmen
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 57 2005)
2 
bokbinderfag
 (før hefting) undersøke om en bok er komplett (ved å kontrollere sidenummerering, arksignatur og andre kjennetegn)
SITAT
3 
telekommunikasjon
 gjenta tall og navn (i telegram) fra mottagerstasjon tilbake til senderstasjon (for å kontrollere at man har oppfattet riktig)
4 
teater
 gjennomlese replikk for replikk i fellesskap