kollaps
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollapsen, kollapser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollapsen
ubestemt form flertall
kollapser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåla´ps]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin collapsus, substantivert perfektum partisipp av latin collabi 'falle, bryte sammen'; jf. kollabere
BETYDNING OG BRUK
1
besvimelse, bevisstløshet (især som følge av utmattelse)
SITATER
-
blodpropp i lungene kan en sjelden gang føre til blodtrykksfall og kollaps(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
-
kollapsene som for [Jens Bjørneboes] del alltid etterfulgte avslutningen av et manuskript(Tore Rem Født til frihet 589 2010)
-
jeg var atter på bena etter min kollaps(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2
overført
sammenbrudd
SITATER
-
finansiell kollaps for Storebrand
-
verdensøkonomiens kollaps på 1930-tallet(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)