kollabere
verb
MODERAT BOKMÅLkollaberte, kollabert, kollabering 
preteritum
kollaberte
perfektum partisipp
kollabert
verbalsubstantiv
kollabering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålabe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin collabi 'falle sammen'; jf. tysk kollabieren
BETYDNING OG BRUK
1
falle, bryte sammen
; kollapse
SITATER
-
den febersyke mannen [hadde] kollabert av alkohol
-
overførtverdensøkonomien kollaberer(Dagbladet 18.06.2010/40)
-
det var noen dager senere at jeg kollaberte … jeg pådro meg en slem lungebetennelse(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2
medisin
besvime