Det Norske Akademis Ordbok

koll

Likt stavede oppslagsord
koll 
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kål:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk koll, til verbet kolla, forkortet form av kollationera; se kollasjonere
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ha koll på
 (fra svensk ha koll på)
muntlig
 ha kontroll på
; ha oversikt over
  • [sekretæren min] har sånn orden på meg. Avtaler. Bursdager. Helt koll på alt
     (Dagbladet 14.12.2002/del 2/39)
  • hvor mange redaksjoner [hoffreporter Totland] var innom onsdag ettermiddag og kveld for å si nøyaktig det samme har han neppe koll på sjøl
     (klassekampen.no 23.01.2004)
     | i forbindelse med prinsesse Ingrid Aleksandras fødsel