kolbuing substantiv BØYNINGen; kolbuingen, kolbuinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kolbuingen ubestemt form flertall kolbuinger ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Kolbu med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Kolbu i Innlandet fylke (Oppland)
