kolbuing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolbuingen, kolbuinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolbuingen
ubestemt form flertall
kolbuinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kolbu med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Kolbu i Innlandet fylke
(Oppland)