kokkelimonke
verb
BØYNINGkokkelimonket, kokkelimonket, kokkelimonking 
preteritum
kokkelimonket
perfektum partisipp
kokkelimonket
verbalsubstantiv
kokkelimonking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kok(ə)limo`ŋkə]
ETYMOLOGI
til kokkelimonke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
drive med kokkelimonke eller muffens
SITAT
-
kokkelimonker politikerne i Akershus og Buskerud med hverandre?(Dagbladet 1974/263/4/2)