kokkelimonke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokkelimonken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokkelimonken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kok(ə)limo`ŋkə]
ETYMOLOGI
jf. svensk (slang) kuckelimuck, til kuckel 'intrigespill', samme ord som norrønt kukl 'trolldomskunst'; jf. kogle
BETYDNING OG BRUK
muntlig
lureri
; intriger
; muffens
; (små)korrupsjon
; hemmelig forståelse
SITATER
-
Departementet driver kokkelimonke(Valdres 16.11.1974/4/3)
-
politiske stridigheter synes alltid å få form av intriger ved hoffet, av kokkelimonke mellom venner og fiender(Dagbladet 1980/238/2/7)
-
hvis det er noe kokelimonke med det kjøpet, så er Voldmo i gang igjen
-
den umiskjennelige aromaen av intrige og kokkelimonke