Det Norske Akademis Ordbok

koketteri

koketteri 
substantiv
BØYNINGet; koketteriet, koketterier
UTTALE[kåketəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk coquetterie, avledet av coquet; se kokett
BETYDNING OG BRUK
det å være kokett
; kokett vesen, opptreden
SITATER