Det Norske Akademis Ordbok

kokette

kokette 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koketten, koketter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koketten
ubestemt form flertall
koketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåke`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk coquette, femininum av substantivet coquet; se kokett
BETYDNING OG BRUK
kokett kvinne
SITATER
  • et bal, hvor en yndig flok koketter slynger blikkets brandraketter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 41)
  • slige koketter véd, hvorledes de skal ta disse dumme mandfolk
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 26 1892)
  • noe slikt kunne umulig være hverdagskost … ikke i våre dager … selv ikke for koketter av deres støpning
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 135 1998)