Det Norske Akademis Ordbok

koker

koker 
substantiv
BØYNINGen; kokeren, kokere
UTTALE[ko:`kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av koke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person, arbeider som utfører koking
 | jf. såpekoker
SITAT
  • Pølsemaker. En flink koker får plass
     (Arbeiderbladet 1927/234/8/6)
2 
innretning, apparat til å koke i
 | jf. hurtigkoker, saftkoker, vannkoker
SITAT
  • 30 tonns kokere fra Kværner bruk
     (Aftenposten 1931/85/3/3–5)