kokarde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokarden, kokarder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokarden
ubestemt form flertall
kokarder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koka`r-də]
ETYMOLOGI
fra fransk cocarde '(nasjonalfarget) båndrosett, sløyfe'; avledet av coq 'hane'; trolig med henspilling på at rosetten, sløyfen minner om en hanekam
BETYDNING OG BRUK
1
dekorativt bånd med sløyfe
SITATER
-
kongen var iført en graa norsk generalskappe, trekantet hat med trefarvet cocarde og røde og blaa fjedre
-
for vinduerne ophængtes side damaskes duge, udsirede med sorte krepflors kokarder
2
rundt (lue)merke, rosett, ofte i nasjonalfargene
SITATER
-
[han hadde] revolutionens kokarde i kasketten| jf. kaskett
-
kusken [hadde] kokarde og en nedhængende dusk(A-magasinet 29.09.1927/17)
-
en tresnutet hatt forsynt med kokarde i rødt, hvitt og blått