Det Norske Akademis Ordbok

koie

koie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koien / koia, koier
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koien / koia
ubestemt form flertall
koier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via svensk koja, fra middelnedertysk koje 'avlukke; trangt rom'
BETYDNING OG BRUK
primitiv (tømmer)hytte (brukt av jegere og tømmerhuggere)
 | jf. kote
SITATER
  • den halv nedfaldne koie
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 66 1852)
  • [jeg] krøb ind i kojen og lagde mig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 309 1879)
  • hun saa at ild flaret op inde i kojen
     (Sigrid Undset Korset 512 1922)
     | jf. flare
  • de lå gjerne i ulendt terreng. En gang sa han at de ikke skulle lage seg natteleie – han visste av ei koie de kunne ligge i
     (Rolf Brandrud Drømmejegeren 301 1993)