flare
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flaren, flarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flaren
ubestemt form flertall
flarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla:`rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
flenge
; rift
2
dialektalt
stripe
SITAT
-
i nordhældinger er der fremdeles digre graahvite flarer med sne(Tidens Tegn 1925/98/17/1)