koherens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koherensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koherensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kohere´ns]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Kohärenz, engelsk coherence, fransk cohérence; fra latin cohaerentia 'sammenheng', verbalsubstantiv til cohaerere 'henge sammen'; jf. koherent
BETYDNING OG BRUK
litterært
sammenheng (i tekst, tale, argumentasjon, bevisføring)
| til forskjell fra inkoherens
SITATER
-
[det er] ikke alltid enkelt å se den logiske koherens og sammenheng i systemet(Minervas kvartalsskrift 1971/1/54/2)
-
bevegelsen, fremdriften i romanene, blir … en slags permanent søken etter å … undergrave alt som kan ligne en akseptabel standard, en stødig infrastruktur, en noenlunde koherens(Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)