koherent
adjektiv
UTTALE[kohere´nt]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk kohärent, engelsk coherent, fransk cohérent; fra latin cohaerens, akkusativ cohaerentem, presens partisipp av cohaerere 'henge sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
sammenhengende
; samstemt
SITAT
-
de fire tegnene i dette andre budskapet danner et koherent hele
2
fysikk
som foregår i takt, med samme frekvens
EKSEMPEL
-
koherente svingninger
SITAT
-
koherente seismiske bølger(Naturen 1970/37)
UTTRYKK
koherent enhetssystem
enhetssystem hvor enhetene
er valgt slik at alle ligninger mellom fysiske størrelser er korrekte,
selv om man sløyfer enhetene og bare skriver måltallene for størrelsene
; samstemt enhetssystem