Det Norske Akademis Ordbok

kogler

kogler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kogleren, koglere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kogleren
ubestemt form flertall
koglere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`glər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kōkeler, grunnbetydning 'en som leker med begre; gjøgler'; se kogle og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som øver trolldom
SITAT
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 247