kogler substantiv BØYNINGen; kogleren, koglere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kogleren ubestemt form flertall koglere UTTALE[kå`glər] ETYMOLOGI fra middelnedertysk kōkeler, grunnbetydning 'en som leker med begre; gjøgler'; se kogle og suffikset -er BETYDNING OG BRUK nå sjelden person som øver trolldom SITAT Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 247
