kogler - Det Norske Akademis ordbok

kogler

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; kogleren, koglere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

kogleren

ubestemt form flertall

koglere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kå`glər]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk kōkeler, grunnbetydning 'en som leker med begre; gjøgler'; se kogle og suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

nå sjelden

person som øver trolldom

SITAT