kochenille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kochenillen, kocheniller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kochenillen
ubestemt form flertall
kocheniller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåʃ(ə)ni`l:ə]
ETYMOLOGI
via fransk cochenille, fra spansk cochinilla, italiensk cocciniglia, til latin coccinum 'klær
av skarlagen'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
skjoldlus som inneholder
et rødt fargestoff, og som lever på fikenkaktus
| vitenskapelig navn Dactylopius coccus
2
fargestoff utvunnet av kochenille