Det Norske Akademis Ordbok

koblerske

koblerske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koblersken, koblersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koblersken
ubestemt form flertall
koblersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`blərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kobler med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 kvinne som driver kobleri, hallikvirksomhet
SITAT
  • det franske politi er … paa spor efter en hel organisation av koblersker
     (Adresseavisen 22.11.1911/5/1)
2 
om forhold under den tyske okkupasjonen 1940–45
 kvinne som sørger for hemmelige møter knyttet til illegalt arbeid
SITAT
  • den tyve år gamle Eva Christensen hadde rollen som «koblerske» for Edderkoppen [dvs. en gruppe som drev med flyktningtransport]. Under dekknavnet «Marianne» åpnet hun dører og sørget for at møtedeltakere fikk maske på seg, slik at ingen visste hvem de snakket med
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 352 2020)
     | jf. maskemøte