Det Norske Akademis Ordbok

koagulans

koagulans 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; koagulansen, koagulanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koagulansen
ubestemt form flertall
koagulanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koagula´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin coagulans, presens partisipp av coagulare; se koagulere
BETYDNING OG BRUK
1 
aktivitet som får en løsning, især blod, til å koagulere