koafyr
substantiv
BØYNINGen; koafyren, koafyrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koafyren
ubestemt form flertall
koafyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koafy:´r]
VARIANTcoiffure
ETYMOLOGI
fra fransk coiffure, grunnbetydning 'hodeplagg, hodepynt', senere også i betydningen 'frisyre, hårfasong'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
frisyre
; håroppsetning
SITATER
-
portræter af stive damer med puddrede koifurer
-
til galla skulle kvinner [ha] coiffure, som er faguttrykket for frisyre med tilbehør